Julius reklamerer for Ikea
Vi er alle apekatter. Det hele kan toppes med en sjimpanse. Kanskje blir kontorhverdagen mosommere med et skrivebord som selv Julius liker?
Det klokkeløse tidssamfunnet
I dag spiser nordmenn 77 kg kjøtt per år, i gjennomsnitt. Og vi sier i dag, og i år og minutt for minutt telles i nyhetskanalen. Barnehagen stenger klokken 17, banken har egne ringetider. Offentlige kontorer andre. Tv-programmene har klokkeslett. Rett og slett, et tidssamfunn. Vi jager fra det ene til det andre. Mellom frokost og lunsj, middag og kveldsmat. Og natt og nattevakt og morgenstell. Alt skal være på stell. Men med mobiltelefonens inntog gikk mange armbåndsur til kommodeskuffen – og ble der. Og når vi fant ut at vi var litt for tilgjengelige, ble ikke mobilen med overalt heller – og vips, mange er klokkeløse fra tid til annen – og det i et samfunn der alt skal skje til bestemte tider. Det slo meg nå, da jeg rett før sju spurte hva klokken var. Den var KANSKJE fem på sju. Det var ingen klokke å se på. Nå er pcen her og radioen har nylig oppdatert meg med nyhetene. Men armbåndsuret er ikke her, og uten mobil og når pcen snart er av, tar sykepleierne igjen og gjetter tiden. Den er KANSKJE fem på åtte om en halvtimes tid. Ooops, det er jo medisintid. Best å følge med.
Hva skjer a? – kaMELA!
I går besøkte jeg festivalen Mela på rådhusplassen. Der var det lilla kameler, mat fra fjerne strøk og man følte man var i India og Afrika på samme tid. På få kvadratmeter lå hele verden. Det handler om å møtes, feire, bli kjent. Jeg tror det er det det handler om i hverdagen også. Så enkelt og så komplisert.
Mistillitsforslag
Politikerne møter det av og til. Noen fremmer et mistillitsforslag. De mangler tillit. Eller er det nettopp tillit de har? Tillit til at det de gjør, fører oss på gale, ville veier? Jeg plukker villbringebær jeg ikke spiser og markblomster kua drøvtygger og teller prestekragekronblader og kler meg opp til bryllup eller begravelse og vet ikke hvem jeg skal stole på. Jeg stoler definitivt ikke på dette. Tid for et forslag?
Mandagsblues 2
Hvis verden var en gul ost
ville du kanskje ikke spist ost
uspiselige mennesker, uspiselige ord,
uspiselige tanker,
jeg er trøtt.
Søndag gjennom vinduet
Jeg sitter og ser
Det er ikke stort å se
Blader som blåser forsiktig
Bris i lufta
Noen drikker Bris eller Faris eller Øl på et utested
Inne sitter jeg og when it matters
max it med pepsi max
Pepsi, bebsi,
noen venter barn
med runde mager rundt og rundt på
rikshospitalet
Jeg hører
brannbilen, ambulansen, det brenner
tampen brenner
vi leter, ser ikke røyk
ingen røyk uten ild
men det uler
og en stige kjøres frem
og tilbake sitter vi
og undrer
Solslikkeolje
Ansiktet er smurt inn med solblokk og solkrem nok for en blokk med unger i. Jeg føler det som et lag olje i ansiktet. Det nesten brenner. Dette må være solslikkeolje. Det man må ha på når man skal ut å slikke sol. Jeg geiper. Jeg har ikke lyst på sol, bare varme. Bare slippe å fryse. Det holder lenge. Jeg trenger ikke noen strålende dag. Men jeg trenger at noen er glad i meg. Og den ene er strålende. Og da gjør det ikke noe at jeg må beskytte arrene mine litt mens jeg venter. Nå skinner sola. Jeg skinner. Han skinner. Vi skinner ikke hele tiden. Kanskje ikke halve heller. Men det er godt nok. Så lenge vi har hverandre. Eller? Er jeg godt nok? God nok? Jeg er fryktelig usikker for tiden. Men jeg er sikker på deg. Og trallelei, nå skriver jeg meg helt bort… til sol og sommer og høst og vinter. For bestandig. Det er sol i dag. Jeg prøver å fortrenge gjennom laget av solblokk og solkrem. Det er ikke fotball. Den er rund, som sola.
Kjære lege
Jeg er mager som en blyant, unnskyld.
Ja, jeg lovet å skrive i boken
mens du var borte.
Neida, jeg har ikke gjort det, unnskyld.
Men hva skal jeg skrive? Du ser ikke mellom linjene,
eller er det det du ser.
Bare en mager blyant. Jeg spisser meg, men ordene sitter fast. Jeg er tom
selv om jeg er forelsket (legen kan ikke se noen av tingene) og kjenner verdens aller beste
for meg
Unnskyld for at jeg ikke er frisk, kjære special one.
Så var det tilbake til legen igjen
Unnskyld for all den tiden jeg tar
og for alt som skjer inni meg
du ikke ser.
Ikke fisk skriver frosk
Frosker hopper mer enn de spretter fiskesprett
en sten gjennom vannet, på overflaten
En frosk synker ned, lander, hopper
et håp, i et eventyr
han er en frosk,
men egentlig en prins
og jeg
en froskeelskende prinsesse
i eventyret ditt, vårt,
snipp snapp, du er ikke ute
heller inne
Det regner, jeg regner med
Jeg er ikke på slott, jeg er ikke slått, håret ei heller utslått
ingen krone på hodet
likevel: storslått
diademer rundt håndleddet
en frosk
Førstesideoppslag i Aftenposten
Førstesiden i Aftenposten er i dag preget av litteratur. Barnelitteratur, kjønn og kjønnsdeling. Det står at barnebøker er mer kjønnsdelt enn før. Men skal vi i stedet lyve for barna å la guttene være prinsesserog jentene prinser? Jeg bare spør. Som eksempler på bøler er det Prinsesse lillefe og Stians far vasker bil. Men han gjør jo sikkert det – vasker bil. Selv om Stians mamma også kan gjøre det, betyr det ikke at det er usant at faren vasker bil. Virkeligheten har flere sannheter. Jeg bare bemerker og beskriver det. Jeg sier ikke at Aftenposten tar feil. Men jeg sier heller ikke at det er så feil at man lager bøker tilpasset gutt og jente. Eller at det nødvendigvis gir et skakt bilde av virkeligheten. Virkeligheten er så stor den.
Parodi-melodi
Som en sang
synger du meg
nynner du meg
i søvn
som en byssan lull
tuller du meg inn i dyna
(tankevekkende)
drøm
Penger i lufta
Part one:
Det ligger som en brus over havet, enda det er langt til have. Kanskje noen kilometer i luftlinje. Men bruset av hav og skattekiste ligger her når ekstravaktene går dobbelt og dobbelt og dobbelt. Dag på kveld. Kveld på natt. Det er penger i lufta. Mer å hente, mer i vente. Det er sommerferie. Det er ferietid. Det er vikartid. Eller ekstravakttid.
(Part two)
Jeg er på vakt, lutter øre, ørene på stilk. Det vokser to roser. Rød, i ørene mine i dag. Jeg kjøpte dem i går. Så nå blomstrer de ekte kjærlighet. Kjære en eller annen, jeg vil så gjerne ikke være meg.
(Part three)
For sliten til å slite. Sliter. For våken til å våke. Våknet fem. For trøtt til å legge seg. Går det an? Jeg setter meg i bås. Eller i bank. Jeg er en minibank. Det er renter på sånt. Små. 
«Det kan bli veldig vått» (p4)
I dag kan det bli veldig vått på Norway cup og i Oslo forøvrig, melder p4. Jeg melder om jeg vet ikke hva. Jeg samtykker tror jeg. Det er en sånn usikker dag. En sånn dag man ikke vet hva man skal føle. Jeg kom via wordpressbloggen Gratis ting over meld.no! Det er en morsom værside hvor du selv kan være værrapportør. Jeg likte den. Jeg lurer på hva annet jeg liker i dag, utenom frosken og hopp og håp og brevskriving og annen skriving, beskriving, mellom linjene. Jeg vil være luft. Men er ballong. Svevende, sprekkeferdig. Men bak skyene er himmelen alltid blå? Feeling blue 😛
Over til andre omgang
Det er norway cup for tiden. Det går i fraspark og avspark og corner er mål. Jeg vil være keeper og fange alle øyeblikkene. Kærlighet ved første blikk og sånt. Men, jeg er vel på sidelinja og parkert der for lenge siden. Men det er gøy å følge med på tv! Og en liten tur på sletta kan alltid være stas. De har jo det store g-sport-teltet for små og store kupp. Cup on!
På huskelista
Huske
frem og tilbake
Ikke glemme
Opp eller ned
Nå skyter jeg! sa mannen, mørk i huden, svart i håret,
dypt blikk, betraktet meg. «Nå skyter jeg!»
Jeg nikket, jeg var klar. Skuddet
kneppet
og jeg fikk ett nytt hull i hvert øre
«Gikk det greit?» Ja, det gikk greit.
For man skal høre mye
og i dag vil jeg huske
skriver meg det
på ørene
Hør! Se!
God natt.
Hørt
Jeg hørte i dag en setning. Jeg hørte i dag hun syns det var uvant
å ha unger. De er to stykk, fire år snart. Hvordan kan det være uvant?
Blir det ikke så brått intenst og altoppslukende
at det aldri igjen blir uvant
men noe man alltid har i bakhodet og i pannen
og i hårlokkene og mellom ørene og i ørene med barneskrik og barnelatter og….
(spørsmålstegn)
Jeg vil huske i dag
I dag våknet jeg som en frosk
og åpnet posten som en prinsesse
og leste verdens fineste brev
med øyne som
var blå
I dag sovner jeg
som en frosk
eller som en prinsesse
uansett
gjorde du meg glad
for alltid
inni meg en plass
en plass er en kloss
en kloss et hjerte
med avrundede hjørner
jeg vil huske
opp og ned
i dag
Sammenhengen
(elsker elsker ikke
meg.) fasiten i hendene,
blomsterbuketten får lyspæra
lyser. jeg snur på hodet
tvinner tommeltotter.
en tråd mellom fingrene
rød. (elsker elsker ikke
meg)
Aha
(opplevelse)
Venter. Gjennom byen. En taxi. Følge av to. Tre med sjåfør. Svinger. Fire med meg. Rene gangetabellen. Skitne byen. Gjennomreise. Fra a til b. Venter. Rastløse bevegelser. Hendene i en flette. Rett i fletta. Håret ville krøllet seg uten strikker. Stikk motsatt av kontroll. Min.
Venter. Ekstern tur til ekstern behandler. Svinger. Lener meg i motsatt retning. Forutinntatt. Tror jeg vet du blir skuffet. Svinger igjen. På hjul. Gjennom byen. En fugl på et gatehjørne. Forlatt.
Venter. På å være fugl på et hjørne. Faksende. Flaks. Taxi fremme. Uflaks, for deg. Vi møtes i døra. Ekstern blir intern. Fra å ikke føle, til å snart føle, ta og føle på. Føle fortvilelse og forstå at jeg hele tiden har fortrengt den. Helt til du spurte om jeg ikke følte den. Da kom alt tilbake. Min intime sfære. Timen begynte. Og du spurte, stusset over at jeg ikke følte fortvilelse. Men den har vært her hele tiden, inni meg.
Aha. Jeg har skrudd av musikken, følelsene, i seks uker. Ikke alle følelsene (for jeg har kjent på én god, om også så forvirrende), men de som handlet om hvordan jeg har det. Og ikke har det. Det vonde, det mørke. Jeg lot som det gikk bra. Det gikk ikke bra. Og her sitter jeg og ønsker meg i ett med veggene. Men jeg er. Aha.
Jeg vil dø. Aha.
Just another word 