71 415 294 ord for alt og ingenting og noe midt i mellom
Det regner. WordPressbloggerne har sittet i sol og regn og wordpress har regnet ut antal ord vi har skrevet. Jeg har beskrevet meg for å skrive disse ordene. Men jeg når ikke dagsrekorden, men kan bidra. Som en i mengden. Skulle gjerne forsvunnet i mengden, i stedet, men man kan ikke være struts og stikke hodet i sanden når det passer. Man blir ikke borte av det. Så det hjelper ikke å ikke skrive. Derfor skriver vi og beskriver. Kanskje forstår vi hverandre bedre – snart.
Julius reklamerer for Ikea
Vi er alle apekatter. Det hele kan toppes med en sjimpanse. Kanskje blir kontorhverdagen mosommere med et skrivebord som selv Julius liker?
Det klokkeløse tidssamfunnet
I dag spiser nordmenn 77 kg kjøtt per år, i gjennomsnitt. Og vi sier i dag, og i år og minutt for minutt telles i nyhetskanalen. Barnehagen stenger klokken 17, banken har egne ringetider. Offentlige kontorer andre. Tv-programmene har klokkeslett. Rett og slett, et tidssamfunn. Vi jager fra det ene til det andre. Mellom frokost og lunsj, middag og kveldsmat. Og natt og nattevakt og morgenstell. Alt skal være på stell. Men med mobiltelefonens inntog gikk mange armbåndsur til kommodeskuffen – og ble der. Og når vi fant ut at vi var litt for tilgjengelige, ble ikke mobilen med overalt heller – og vips, mange er klokkeløse fra tid til annen – og det i et samfunn der alt skal skje til bestemte tider. Det slo meg nå, da jeg rett før sju spurte hva klokken var. Den var KANSKJE fem på sju. Det var ingen klokke å se på. Nå er pcen her og radioen har nylig oppdatert meg med nyhetene. Men armbåndsuret er ikke her, og uten mobil og når pcen snart er av, tar sykepleierne igjen og gjetter tiden. Den er KANSKJE fem på åtte om en halvtimes tid. Ooops, det er jo medisintid. Best å følge med.
Hva skjer a? – kaMELA!
I går besøkte jeg festivalen Mela på rådhusplassen. Der var det lilla kameler, mat fra fjerne strøk og man følte man var i India og Afrika på samme tid. På få kvadratmeter lå hele verden. Det handler om å møtes, feire, bli kjent. Jeg tror det er det det handler om i hverdagen også. Så enkelt og så komplisert.
Mistillitsforslag
Politikerne møter det av og til. Noen fremmer et mistillitsforslag. De mangler tillit. Eller er det nettopp tillit de har? Tillit til at det de gjør, fører oss på gale, ville veier? Jeg plukker villbringebær jeg ikke spiser og markblomster kua drøvtygger og teller prestekragekronblader og kler meg opp til bryllup eller begravelse og vet ikke hvem jeg skal stole på. Jeg stoler definitivt ikke på dette. Tid for et forslag?
Søndag gjennom vinduet
Jeg sitter og ser
Det er ikke stort å se
Blader som blåser forsiktig
Bris i lufta
Noen drikker Bris eller Faris eller Øl på et utested
Inne sitter jeg og when it matters
max it med pepsi max
Pepsi, bebsi,
noen venter barn
med runde mager rundt og rundt på
rikshospitalet
Jeg hører
brannbilen, ambulansen, det brenner
tampen brenner
vi leter, ser ikke røyk
ingen røyk uten ild
men det uler
og en stige kjøres frem
og tilbake sitter vi
og undrer
Ikke fisk skriver frosk
Frosker hopper mer enn de spretter fiskesprett
en sten gjennom vannet, på overflaten
En frosk synker ned, lander, hopper
et håp, i et eventyr
han er en frosk,
men egentlig en prins
og jeg
en froskeelskende prinsesse
i eventyret ditt, vårt,
snipp snapp, du er ikke ute
heller inne
Det regner, jeg regner med
Jeg er ikke på slott, jeg er ikke slått, håret ei heller utslått
ingen krone på hodet
likevel: storslått
diademer rundt håndleddet
en frosk
Penger i lufta
Part one:
Det ligger som en brus over havet, enda det er langt til have. Kanskje noen kilometer i luftlinje. Men bruset av hav og skattekiste ligger her når ekstravaktene går dobbelt og dobbelt og dobbelt. Dag på kveld. Kveld på natt. Det er penger i lufta. Mer å hente, mer i vente. Det er sommerferie. Det er ferietid. Det er vikartid. Eller ekstravakttid.
(Part two)
Jeg er på vakt, lutter øre, ørene på stilk. Det vokser to roser. Rød, i ørene mine i dag. Jeg kjøpte dem i går. Så nå blomstrer de ekte kjærlighet. Kjære en eller annen, jeg vil så gjerne ikke være meg.
(Part three)
For sliten til å slite. Sliter. For våken til å våke. Våknet fem. For trøtt til å legge seg. Går det an? Jeg setter meg i bås. Eller i bank. Jeg er en minibank. Det er renter på sånt. Små. 
Hørt
Jeg hørte i dag en setning. Jeg hørte i dag hun syns det var uvant
å ha unger. De er to stykk, fire år snart. Hvordan kan det være uvant?
Blir det ikke så brått intenst og altoppslukende
at det aldri igjen blir uvant
men noe man alltid har i bakhodet og i pannen
og i hårlokkene og mellom ørene og i ørene med barneskrik og barnelatter og….
(spørsmålstegn)
Just another word 