Sol eller regn, latter eller fuglesang
Sett filmen Fuglene? Ikke jeg. Men jeg ser for meg at den låter omtrent slik. Som skrik i korridorene. Det blir mørkt og i taket lyser bare de kunstige stjernene. Avlange lysstoffrør, velegnet for selvskadere. Men i taket lyser de i dag. Fotfølget sitter her, passer på, blar i en avis, avviser tankene mine jeg ikke sier. Jeg sier ingenting, bare sitter her med de hvite veggene og ser inn i en hvit skjerm med bokstaver som fugleskitt. Jeg svever, og vet så godt at skyggeside-innlegget mitt fra i går sa meg mer enn jeg sa. I taket lyser stjernene. Ute flyr fuglene. Stille skrik av smerte gjemmer seg under treet. Tørker opp. Bretter ut vingene som en konvolutt som ligner libresse med bare én vinge. På venstre side. Vi flyr. Jeg og anoreksien og personlighetsforstyrrelsene forstyrrer mengden og mengden snakker og noe inni meg snakker og til slutt er det bare snakk igjen og jeg er ikke her. Kanskje under et tre. Et lite under under et tre, undrende. Som en ugle i et egg. En som snart blir vis. Jeg viser vei. Englene har også vinger. Djevelen har horn. Har jeg horn? Er de rød eller sorte i dag? Jeg henger i en ørering.
Marit said,
august 13, 2010 kl. 2:00 pm
Sender mange klemmer til deg vennen min.